Jeg er ikke friluftsmenneske

NB Aldri sponset!

Du tror kanskje jeg er et sånt fjelltur-menneske. Jeg er jo opptatt av miljøet og klimasaken. Naturen. Deler gjerne innlegg fra De Grønne i sosiale medier. Hund har jeg også. Men hvis du tror at jeg liker å gå turer i skog og mark og gjerne sover i telt eller på sånne turisthytter, så tar du feil.

Foto: Ida Eliassen-Coker

For med mindre du tenker på karibiske strender når du sier “friluft”, så er jeg langt fra et friluftsmenneske. Jeg er en helt annen type.

Foto: Ida Eliassen-Coker

Foto: Ida Eliassen-Coker

Jeg er nemlig den som fryser først. Den som går bakerst og den som ikke har laga matpakke. Jeg aner ikke hva man bør ha med seg på en tur eller hvordan man lager et skikkelig bål. Jeg har aldri sett poenget med å drive å gå rundt uten å skulle noe sted. For ikke å snakke om fjelltopper. Hva er det med å drive å bestige fjelltopper? Selv bodde jeg et år rett ved foten av Kilimanjaro, uten at jeg vurderte å begynne å klatre på det.

Fra barndommen husker jeg de evinnelige søndagsturene. Hver bidige søndag skulle hele j…   familien ut på tur. Alle de andre likte det og jeg ble gående bakerst og syte. Spesielt om vinteren.

Jeg husker også fra barnehagealderen hvordan jeg kunne få nærmest panikk av å ha for mye klær på meg om vinteren. Jeg husker faktisk at følelsen av å være så tettpakket og varm mens jeg sto og venta i gangen, ble så overveldende at jeg bare måtte kaste meg ned på gulvet i raseri.

På barneskolen var det skidag hvert eneste år. Det skulle være så gøy for alle. Men meg klarte de ikke å overbevise. Jeg satte faktisk i gang en kampanje for å få avskaffet skidagen. Jeg tror faktisk jeg oppnådde et slags alternativ for de som ikke ville være med.

Foto: Ida Eliassen-Coker

Jeg mener ikke å si at det er noe galt men friluftsmennesker. Tvert i mot. Jeg beundrer dem. Misunner dem. Jeg tror det må være kjempefint å være friluftsmenneske og har lenge hatt ambisjoner om å bli det selv også. Kanskje det var derfor jeg fikk meg en labrador for ni år siden?

Etter hvert som jeg har blitt voksen har jeg begynt å se verdien av å gå uten å ha noe mål. Det er selvfølgelig kjempesunt å bare være tilstede i naturen uten å skulle noe sted.

Så jeg jobber med saken. Prøver å komme meg ut litt. Forrige helg gikk jeg og mamma en lang tur i -12 grader. Jeg hadde faktisk klart å kle meg varmt nok.

Og det hjelper å ha et mål. Som økologisk lunsj på Grønn Gourmet på Hellviktangen.

Hellviktangen Foto: Ida Eliassen-Coker

Det var skikkelig deilig å sitte der og varme seg på peisen og nyte den gode maten.

Tulipaner Foto: Ida Eliassen-Coker

Foto: Ida Eliassen-Coker

Hellviktangen Foto: Ida Eliassen-Coker

Og det føltes så godt etterpå! Jeg hadde skikkelig mestringsfølelse etter den søndagsturen! Det hjelper å ikke gå bakerst i en gjeng med sprekinger.

Ungene mine er heldigvis glade i å være ute. Og norske barnehager er jo fantastiske på å gi barna frisk luft. Det er jeg veldig glad for. Men jeg har ikke vært så flink til å gå til barnehagen i det siste. Vi har nemlig noen veldig, veldig bratte stier å gå ned så nå som det har blitt vinterføre har jeg kapitulert og kjørt bilen den store omveien til barnehagen hver morgen.

Men denne uka har altså vært annerledes. Det har fortsatt vært -10 grader. Men jeg fikk det for meg at vi kunne ake til barnehagen! Så vi har gapskrattet nedover i seks hele minutter hver morgen, og så har jeg gått op igjen og jobbet foran peisen.

Jeg tror jeg tar meg en tur til Hellviktangen i dag òg.

4 comments

  1. Hahaha, så bra! Jeg husker vi skulle ha stafett på en sånn skidag. Jeg og venninna mi var like glade i ski, og sikra oss siste etappen på hvert vårt lag… Spenningen var til å ta og føle på!

    Og så satt vi oss ned midt i løypa og drakk kakao. I protest. :)

  2. Morsomt å lese! :) Kjenner meg igjen i mye, både det med å alltid fryse, pakke feil og de evinnelige skidagene som bare var dritt. Hehe. Men jeg tror jeg er friluftmenneske, altså. Inntil det motsatte er bevist. Det ser så fint ut å være det! Sov i telt en natt med ungene i fjor sommer, men angret så fryktelig da vi skulle legge oss. Men det gikk jo ann. Jeg sovnet til slutt. Men jammen var det godt at det bare var en natt. Får heller prøve en sånn der turisthytte denne sommeren, og se hvordan det går! Men jeg elsker å gå tur da. Så lenge jeg kan sove i mine egen seng! 😉

    Og litt sånn utenom emne på dette innlegget: Veldig flott og inspirerende nettside du har! :)

Leave a Reply